Caldera de Taburiente

Stien begynner i veiskulderen der man kan sette fra seg kjøretøyet, og slynger seg opp gjennom fjellsiden med furuskog, pors, trelyng og andre busker som solrosearten amagante. Ruten vil gå gjennom en rekke juv. Det første av disse heter Ciempiés, og har alltid vannføring

Denne ryggen inni kalderaen minner oss om gårdsdriften med jordbruk og fe i parken.  På disse åkrene dyrket man inntil ganske nylig tobakk, og man kan fremdeles se rester etter åkerterrasene. Panoramautsikten fra Los Agujeritos er et høydepunkt. Stedet består av en rekke sagtannformede topper som danner et landskap med loddrette vegger.

Like etter at vi har lagt bak oss Lomo de Tenerra, legger vi merke til en kolossal stein i Barranco de las Traves. Den ligger midt i elveleiet, og minner oss om erosjonen som har skapt kalderaen, samtidig som den er et utstillingsvindu for de vegetasjonstypene som spesialiserer seg på å vokse på kampesteiner og loddrette vegger, slik som forskjellige arter fra slektene Aeonium eller Greenovia. i bergknappfamilien.

Erosjonsprosessene forårsaker jevnlige steinras i kalderaen. Dette juvet er et godt eksempel. Det kalles de runde steiners juv, og vi ser fort hvorfor. Når vi ser oppover mot de øvre delene av veggene, skjønner vi hvordan denne spektakulære smale elvedalen oppsto. Det er funnet arkeologiske rester i dette området som viser at urinnvånerne på La Palma brukte disse kampesteinene som tilfluktssteder.

Her har vi spektakulær utsikt over kalderaen. Når vi ser til venstre, ser vi en samling klippeblokker av sedimentært opphav som stikker seg ut i landskapet. På høyre side har vi en fjellside med en flekk av vegetasjon som røper hvor vi finner Viñátigo-kilden, som i gamle dager ble brukt til dyrking av yams.

Dette juvets navn kan oversettes som Vannpumpejuvet. Det er ganske typisk for de indre delene av parken, med klare tegn til erosjonsprosesser, i likhet med nabojuvet Risco Liso. De to juvene flankerer en åsrygg der det til 1980-tallet ble drevet jordbruk, og der det nå foregår gjenplanting av skog. I øvre del av disse juvene finnes det flere kilder og underjordiske ganger der parkens viktige vannressurser kommer fra

Disse steinryggene i juvet er kjent som Playa de Taburiente, et navn som skyldes at mange av innbyggerne på La Palma kom hit for å bade.  Den lille skogen langs elveleiet består av piletrær, og er den fineste av sitt slag i parken. Pilelundene er generelt i tilbakegang på grunn av utnyttelsen av vannressursene, som har ført til redusert vannføring i elvene. Dette gjør disse pilelundene i parken enda mer verdifulle, og det er fattet tiltak for å hjelpe dem å spre seg

Ved Playa de Taburiente ligger det et serviceanlegg med campingområde, en liten utstilling, toaletter og en førstehjelpsstasjon.

Når vi har gått forbi serviceanlegget skifter vi dalside og går ned Almendro Amargo-juvet. Dette området kalles El Reventón, Den store revnen. Det dreier seg om en nedstigning med store høydeforskjeller og et utløp som ligger flere hundre meter lenger nede. På vei nedover vil vi se Roque Idafe, en klippeblokk som rager over møtet mellom to juv.  Det er en spektakulær monolitt som er knyttet til den magiske religiøse verdenen til benahorittene, urinnvånerne på La Palma.

Nedenfor Roque Idafe møtes juvene Almendro Amargo, som vi har gått ned, og Limonero eller Rivaceras. Sistnevntes vann har en eiendommelig gulfarge som skyldes jerninnhold. 10 minutters gangen nedover elven befinner den fargerike fossen Cascada de Colores seg. Det er en liten naturlig foss der kombinasjonen av gult vann og mose skaper en flott visuell forestilling.

Vannet fra juvene Taburiente og Almendro Amargo blandes her, og renner videre mot kalderaens utløp gjennom Las Angustias-juvet.  I siden av juvet ser vi en sementstruktur. Det er et inntak som leder vannet til steder der det blir brukt til jordbruk. Inntaket har et sinnrikt system som fjerner de faste stoffene som vannet fører med seg, og som gjør at det må renses med jevne mellomrom.

De siste fem kilometerne går ned juvet og stier langs sidene i de mest kompliserte sonene. Vegetasjonen endrer seg litt etter litt, fra furuskog til krattskog i den siste delen med balsamvortemelk, mens vi kan se flotte geologiske former i veggene langs elveleiet.

Spesielt interessant i den siste delen av turen er det såkalte basalkomplekset. Dette er steiner som oppsto under undersjøiske utbrudd under øyens dannelsesprosess, og som kommer til syne i de midtre nedre delene av elvedalen Barranco de Las Angustias. Dette er et geologisk fenomen som på Kanariøyene ellers bare kan ses i et område på Fuerteventura. Vi kjenner igjen disse steinene på den grønnlige fargen og bikakemønsteret, med celler som vanligvis er skilt av en linje med stein av en annen farge