Biltur i de sørlige delene av La Palma.

Øyens hovedstad og en viktig anløphavn for den historiske skipsfarten til Amerika

Hovedstaden på La Palma ble grunnlagt i 1493 av den kastiljanske conquistadoren Alonso Fernández de Lugo – også kjent som El Adelantado – og har alltid vært avhengig av havnen sin og hatt nær tilknytning til havet. Denne ruten langs den sørlige delen av øyen starter på et sted som er nært knyttet til Amerika. Det ser man tydelig i tradisjonene etter de såkalte indianerne – hjemvendte utvandrere til Cuba – som satte sitt preg på arkitekturen, spesielt med balkonger av tre, men også i andre særegenheter. De tette båndene til Amerika gjorde blant annet at kong Filip II i 1558 opprettet den første domstolen for de indiske territoriene i denne byen. Det innebar at alle spanske skip som drev handel med amerikanske kolonier, måtte registrere seg her.

Forholdet til havet ble også preget av sjørøvervirksomhet, blant annet ved den beryktede franske kaperen Trefot (François Le Clerc), som la byen i ruiner i 1553. Den rike kulturarven i renessansestil, barokk og nyklassisisme, i særdeleshet representert ved Salvador-kirken, gjør byen til et attraktivt sted for en frokost i en av de mange barene og andre spisestedene. Når den er unnagjort, er det bare å sette seg i bilen. Byen har brolagte gater, to teatre (el Chico og el Circo de Marte) og museer, for eksempel sjøfartsmuseet, som holder til i en spektakulær kopi av skipet som Kristoffer Columbus oppdaget Amerika med. Alt dette gjør avreisestedet like spennende som resten av turen.

Avlegg en visitt til den nest eldste katolske skulpturen på Kanariøyene.

Fra øyhovedstaden går turen raskt oppover langs svingete veier i bratte fjellsider. Første stoppested på ruten bør være tempelet for La Virgen de Las Nieves, La Palmas skytshelgen. Den flotte utsikten tiltrekker seg mange besøkende, som kan bevitne hvor høyt folket på La Palma holder Kanariøyenes nest eldste katolske skulptur. Den har forresten også tilknytning til øyens urbefolkning, i likhet med jomfruen av Candelaria. Skulpturen er i senromansk stil, og er utført i flerfarget terrakotta. Skatten og de tilhørende smykkene er blant øygruppens mest verdifulle. Siden 1676 har man feiret den såkalte Bajada de la Virgen hvert femte år. Da tas jomfrufiguren med til Salvador-kirken i Santa Cruz, en tradisjon som innledningsvis var knyttet til en tørkeperiode, og senere fikk stor symbolsk betydning på øyen.

Besøk to landsbyer med rik kulturarv og tradisjoner for sigarer

I retning sørover fører landeveien uten mange rette strekk til steder som Buenavista de Arriba, med konstant utsikt mot klippen risco de La Concepción, som hegner om deler av hovedstaden og havnen. Det anbefales imidlertid å ta et stopp i landsbyen Breña Alta like ved. Den er berømt for produksjon av tobakk og tradisjonelle sigarer fra La Palma, som er kjent over hele verden. Hvis dette er noe du er interessert i, finner du detaljrike forklaringer og beskrivelser på temasenteret for sigarer.

Denne landsbyen, som har stolte idrettstradisjoner, har litt etter litt vokst seg større de siste tiårene. Den fredelige atmosfæren her og den begrensede boligtilgangen i Santa Cruz har gjort landsbyen til et attraktivt sted å bo. Breña Alta er også kjent for sin kulturarv. En av perlene er kirken San Pedro Apóstol og La Lealtad-plassen (Plaza de La Lealtad), fra 1539. Kirken ble opprinnelig bygget som kapell, og fikk sin nåværende form etter 1680. Dessuten finnes det mange historiske portaler til hus og eiendommer, i tillegg til herskapshus i et område med dype røtter i jordbrukssamfunnet i øvre del av landsbyen, og mange landlige attraksjoner.

Breña Alta er uten tvil et perfekt sted for en pause og en frokost, og søsterlandsbyen Breña Baja har også mye som gjør det verdt å stoppe bilen. Utsikten over Atlanterhavet er flott, og landeveien er mindre svingete her. Blant severdighetene er San José-kirken, bygget i 1548 og tildelt status som kulturminne i 1996. Kirken huser blant annet et bilde av Santa Ana, en flamsk treskulptur fra 1500-tallet. Høy livskvalitet, solgaranti og nærhet til øyhovedstaden har vært med på å gjøre denne landsbyen til et populært sted å bo.

Landsby med lange tradisjoner innen hullbroderi og blomstertepper.

Uten at veien videre byr på særlige komplikasjoner, noe som ellers ikke er så vanlig på denne øyen, kommer man til landsbyen Mazo. San Blas-kirken (1605) er den største lokale severdigheten, omgitt av mange godt bevarte hus i tradisjonell byggeskikk. Fra landsbytorget har man glimrende utsikt over havet og de sørlige delene av øyen. Den gamle delen av landsbyen har enkelte brolagte gater og dessuten det interessante museet Casa Roja, hvor det er utstilt eksempler på lokale broderier. Det har også en utstilling viet Corpus Christi (som feires i september). Dette er en landsbyfest med status som festarrangement av nasjonal turistinteresse, og som feires med utsmykning med tepper av blomster i gatene.

Turen går videre sørover. Uten å forlate Mazo kommer man til den arkeologiske parken Belmaco, med ulike huler hvor man blant annet kan se urbefolkningens innskrifter i stein og informsjon om hvordan livet fortonte seg for folkegruppen benahoarita, øyens guanches, dvs. urbefolkning. Snart går veien gjennom stadig tørrere landskap hvor den sørlige kysten av La Palma kommer til syne, med vulkanene San Antonio og Teneguía som markante elementer.

Besøk en av de siste vulkanene som har hatt utbrudd på Kanariøyene (1971)

Når den siste bydelen i Mazo (Monte de Luna) er tilbakelagt, går ruten inn i den tørreste delen av La Palma, selv om man også kjører gjennom en del av granskogen i Naturparken Cumbre. Tettstedet Fuencaliente byr på vidunderlig utsikt mot landskapsformene som lavaen fra vulkanene San Antonio og Teneguía etterlot i et av de siste vulkanutbruddene på Kanariøyene (1971). Strøk som Las Caletas, Las Indias og Los Quemados (selv om sistnevnte ligger et stykke nedenfor veien som er anbefalt) er ideelle for å få seg noe å spise. Her kan man nyte utsikten over Atlanterhavet og det svarte vulkanske landskapet med innslag av rødt og grønt som vitner om hvilken heroisk innsats de lokale bøndene har lagt ned. Her er det bare å finne frem kameraet for å fange det kontrastfylte landskapet med høye klippevegger og en dramatisk kystlinje. På dette punktet forlater veien den sørøstlige delen av øyen og for å vende oppover mot sørvestkysten.

Kystlandsby med strand og en fin promenade hvor man kan få noe godt å drikke

Nå er veien for det meste rett, sammenlignet med innlandet og de nordlige delene av La Palma. Fra Las Indias er utsikten over Atlanterhavet fortsatt imponerende, men man begynner også å se utilgjengelige deler av kysten, spesielt området rundt klippene og neset ved Los Guinchos. Etter å vært innom landsbyer som Jedey kommer man til San Nicolás. Derfra bør man ta turen nedover mot Las Manchas. Få minutter senere er det ankomst Puerto Naos. Øyens nest mest folkerike turistområde har en flott strand med svart vulkansk sand, nærmest garantert solskinn og tjenester som hoteller og leiligheter. Samtidig har stedet bevart sin sjarm og sitt preg av fiskerlandsby, med bananplantasjer og annet landbruk som gir omgivelsene litt grønnfarge. Barer og restauranter med uteservering og butikker langs strandpromenaden og i nabogatene er en perfekt avslutning på ruten, med mulighet til å få noe å spise, kjøpe et minne fra turen og bade i den forfriskende Atlanteren.