Biltur til Santa Cruz de La Palma, Roque de los Muchachos og Tazacorte

Et viktig sted for erobringen av øyen, med strand og rik kulturarv.

Denne turen starter i havnen hvor den kastiljanske erobringen av La Palma startet på 1400-tallet. Havnen i Tazacorte ligger på vestkysten og er endepunkt for den imponerende fordypningen i landskapet fra caldera de Taburiente. Den har hatt stor historisk betydning og er et perfekt sted å starte og avslutte en rute. I dette tilfelle er det startsted. Restauranter og barer ved den pene lille stranden med svart sand, plassen like ved, og fiske- og fritidshavnen gjør dette til et perfekt sted for å spise frokost før man tar fatt på turen. Herfra går ruten opp mot midten av øyen og nedstigningen i retning øyhovedstaden, som viser mye av de vakre kontrastene på La Palma.

Det tar bare noen minutter fra havnen til sentrum av landsbyen Tazacorte langs landeveien. Man må ta til høyre gjennom landområder preget av banandyrking, noe som er svært utbredt i denne delen av øyen. Sentrum av landsbyen har også rikelig med barer og kafeer, i tilfelle man ikke har spist frokost ennå. Like ved rådhuset legger man fort merke til fontenen som har navn etter San Miguel Arcángel. Den har en mektig skulptur som har blitt til et symbol for kommunen. Det virker kanskje litt rart å ta et stopp så raskt, men det er verdt å få med seg kulturelle severdigheter som San Miguel Arcángel-kirken, som var den første de kastiljanske erobrerne reiste. Den fine pergolaen på España-plassen (Plaza de España) utmerker seg også. Den er perfekt for å slappe av og rusle en tur i skyggen langs seviljanske mosaikker. Plassene plaza de Doctor Morales, plaza de Los Pajeros og plaza de Gómez Felipe, samt gater som La Cruz er også gode grunner til å parkere bilen en stund.

Et obligatorisk stopp i en bydel med mye å by på og smak av god, gammel årgang

Rutens første landsby etter Tazacorte er Argual, hvor man må ta til veien til venstre. Her går veien langs en strekning med flere krappe svinger, gjennom elvedalen barranco Tenisca , før den snirkler seg videre i retning Tijarafe. Før neste anbefalte stopp er man innom La Punta, stadig omgitt av fin utsikt over grønne bananplantasjer og med det endeløse blå havet i horisonten. Veien retter seg litt ut når man nærmer seg El Jesús og åsryggen over barranco del Jurado, hvor man skimter den nydelige landsbyen Tijarafe – den eneste kommunen på øyen som har beholdt urbefolkningens stedsnavn.

Som man raskt legger merke til er også Tijarafe preget av landbruk, men turister vil ha glede av å besøke sognekirken Nuestra Señora de Candelaria, bygget i 1530. Rundt den har landsbyen vokst gradvis gjennom århundrenes løp. En artig opplysning er at dette er den eneste kirken som har klokketårn med adgang fra en utvendig trapp. Den fikk formell status som kulturminne i 1996. Blant landsbyens mange gater skiller Adiós-gaten seg ut med sitt spesielle navn. Adjøgaten er et velvalgt navn, for den fører nemlig til den gamle gravplassen.

Andre severdigheter er det etnografiske museet, det kommuale biblioteket og Los Versadores-hagen, som er en hyllest til folk fra La Palma som emigrerte til Cuba i 1940-årene på søken etter et bedre liv, og som i mange tilfeller kom tilbake til La Palma. Da hadde de med seg den såkalte punto cubano, en musikkform basert på improvisert sang. Herskapshuset El Barranquito og kapellet Buen Jesús (1530, med offisiell kulturminnestatus) og andre bygninger av tegl og stein med mørtel gir deg lyst til å forlenge besøket.

En velbevart landsby som er verdenskjent for sine mandelkaker

Landeveien fortsetter med en og annen sving, men retter seg senere ut over lange strekninger før den når landsbyen Puntagorda, som er neste anbefalte stopp. Dette stedet er det geologiske punktet hvor øyen først steg opp av havet. Veien går oppover, og har stedvis flott utsikt over nordvestkysten. Jordbruket er fortsatt hovedsakelig basert på kunstig vanning, men det blir stadig mer vanlig å dyrke vekster som ikke krever kunstig vanning, som vindruer, hvete og spesielt mandler. Mandlene har gjort Puntagorda berømt for de deilige søte mandelkakene, almendrados, som var spesielt populære på 1940 og -50-tallet. Det er en god grunn til å ta en avstikker og følge skiltingen ned hit med bilen.

Før denne avstikkeren, og etter å ha kjørt ned i og opp av fem elvedaler av varierende dybde, passerer man steder som Tinizara og Fagundo. Dessuten har man muligheten til å ta turen innom andre landsbyer i nærheten, som El Roque og Pino de la Virgen. Sistnevntes navn betyr «Jomfruens grantre», og er oppkalt etter et grantre som tilbes og som har tilknytning til gudebildet. Omgivelsene rundt Puntagorda (600 moh.) er svært landlige, og tilbudet innen bygdeturisme er godt. Landsbyen strekker seg nedover fjellsiden med mange gater atskilt av åker og eng, som om gateplanen var røttene til et stort tre. Dette tettstedet er et av de best bevarte på hele øyen. Det finnes mange gamle hus i stein og andre materialer, men de fremste historiske bygningene er kirken San Mauro Abad og landsbyens sognekirke, som begge har offisiell status som kulturminne.

Overalt hvor man ser, vokser det mandeltrær. Til ære for dette treet feirer man mandelblomstringen i slutten av februar eller begynnelsen av mars – et vakkert skue som er verdt å få med seg hvis man ferierer på øyen på den tiden. Det er også verdt å besøke og fotografere klokken med de fire årstider, som er å finne vis-à-vis rådhuset. Symbolsk eller ironisk – i Puntagorda virker det som om tiden har stoppet opp, og ikke bare bilen til besøkende bilturister.

Et internasjonalt anerkjent forskningssenter hvor man får følelsen av å komme nærmere himmelen

Tilbake på hovedveien etter turen innom Puntagorda kjører man en lang strekning hvor det føles som om svingene gjentar seg om og om igjen. Turen oppover mot midten av den nordlige delen av øyen er behagelig med stadig renere luft, grønnfargen i den stadig tykkere granskogen, jordbruk i høylandet og åpnere strekninger hvor man kan nyte utsikten i nord. Etter omkring en halvtime, avhengig av hvor god tid man tar seg (og det anbefales å kjøre forsiktig på denne svingete veien), kommer man til et kryss hvor man må velge mellom å sette kursen mot midten av øyen eller nedover i retning nord. Vår rute går til høyre, i retning fjellformasjonen Roque de Los Muchachos og det velkjente astrofysiske observatoriet av samme navn.

Turen videre til neste anbefalte stopp fortsetter langs en svingete vei i fine omgivelser med tiltyknende granskog. Like før man når observatoriet, avtar granskogen, og det åpner seg et stort vegetasjonsfritt område hvor de hvite bygningene i det legendariske anlegget for vitenskap og observasjon av universet preger landskapet. Observatoriet ved Roque de los Muchachos (2396 moh.) er et av verdens fremste på grunn av den rene himmelhvelvingen som åpner seg over det om natten. Det er uten tvil verdt å ta et lengre stopp her, uansett om man har peiling på teorier om galakser, stjerner og andre himmellegemer eller ikke. Bare det å få litt innsikt i hvordan disse imponerende teleskopene fungerer, er nesten grunn god nok til å besøke øyen.

Et storslått geologisk skue som brer seg ut helt til Atlanteren

Det astrofysiske senteret ligger på kanten av caldera de Taburiente, et spektakulært geologisk fenomen som ser ut som øyens hjerte, og som med sine gigantiske dimensjoner i midten av La Palma når helt til havet i vest, i havnen i Tazacorte, med en fordypning som smalener mer og mer inn.

På veien mot Atlanteren danner formasjonen diverse elvedaler som forenes i den hoveddalen, grønne områder, uendelig mange terrengformasjoner, farger, variert dyreliv, hav av skyer, stillhet og ro – stor, deilig ro. Det er et mektig, praktfullt syn fra rutens høyeste punkt, og er i seg selv god nok grunn til å sette seg i bilen og kjøre i vei i morgentimene. I våre dager gjør digitale kamera jobben enklere for de som liker å knipse bilder, men fortidens fototeknologi med sine mange kameraruller hadde sin sjarm, med spenningen mens man ventet på fremkallingen.

Veien har spektakulær utsikt, kun få meter fra kanten av krateret, la caldera. Nå er veien betraktelig mindre svingete, og passerer like i nærheten av naturparken Las Nieves, hvor granskogen igjen preger landskapet.

Det ideelle stedet for å hente seg inn igjen etter en intens dag

Turen ned til øyhovedstaden, hvor denne ruten slutter, går gjennom tettvokst granskog som i hvert fall i begynnelsen gjør at man knapt kan se horisonten. Tykk grønn skog på alle kanter er perfekt for et lite stopp for å ta en pause, se på bildene fra vulkankrateret og suge til seg den rene luften. Deretter går turen videre gjennom åpnere områder hvor man ser mer og mer av Atlanteren og Santa Cruz de La Palma. På typisk vis for denne øyen går veien i tallrike svinger nedover.

Før man kommer til byen, går veien gjennom tettsteder som Los Álamos, som er lett å kjenne igjen med sine to fotballbaner. Herfra, i retning venstre, ser man tydelig byen og hvor nært knyttet den er til havet, spesielt med havnen. Denne tilknytningen merker man også godt på strandpromenaden og severdigheter som sjøfartsmuseet, som er en kopi av et av skipene Kristoffer Columbus brukte på seilasen til det som ble hetende Amerika.

Øyens hovedstad er perfekt for å få seg noe godt å drikke eller spise, med brolagte gater og bystrøk med flotte gamle bygninger og stor kulturhistorisk verdi. Store deler av byens arkitektur er utført i stilene renessanse, barokk og nyklassisime, med Salvador-kirken som det store trekkplasteret. Den er en fryd for øyet, og gir en verdig avslutning på en intens dag med hav, koselige landsbyer, kulturhistorie, et verdensberømt stjerneobservatorium, et vulkankrater som knapt kan beskrives, og en forfriskende granskog. Dette er en biltur å skrive hjem om.